En AI-agent er et programvaresystem som bruker en språkmodell som resonneringsmotor for å planlegge og utføre flertrinns handlinger mot eksterne verktøy — API-er, databaser, filsystemer, nettlesere — i stedet for bare å produsere tekst. Agenten leser kontekst, bestemmer hva som skal gjøres, kaller et verktøy, observerer resultatet, og enten fortsetter, fullfører oppgaven, eller eskalerer.
En agent defineres av fire komponenter: en modell (resonneringskjernen), et verktøylag (det den kan gjøre i den virkelige verden), et minne- eller tilstandslag (slik at den kan handle på tvers av turer og økter), og et retningslinje- eller rekkverkslag (slik at den ikke gjør ting den ikke skal). Fjern noen av disse, og du har ikke lenger en agent — du har en chatbot, et skript eller en forskningsdemo.
Den praktiske testen: en AI-agent kan måles på resultater (bookinger gjort, saker løst, fakturaer avstemt), ikke på meldinger sendt. Hvis metrikken som betyr noe er konversasjonell, er det sannsynligvis en chatbot. Hvis metrikken er operativ, er det en agent.
Hvordan Nordix bruker det
Nordix BIOS er en flåte av AI-agenter — én per forretningsflyt (reservasjoner, take-away, leverandører, personal-Q&A) — hver med sitt eget verktøysett, retningslinjer og resultatmetrikker. Agenter deler tilstand via tenantens datalag, slik at en kundes reservasjonskontekst er tilgjengelig for take-away-agenten neste dag. Hvert verktøykall logges og er reverserbart der det underliggende systemet tillater det.